Hvem var Jesus? Tilbake til artikkelmenyen

***

For mer enn to tusen år siden talte en ung jøde ved navn Jesus sin tids herskere midt imot. Ikke bare de rike og de mektige, men også de religiøse autoritetene som utbyttet og undertrykte folket. De kyndige i Loven, som beskjeftiger seg med godt og ondt, rett og galt, moralen eller menneskeforstanden, anklagde han for å ha tatt bort "Kunnskapens Nøkkel”. Han forkynte det universelle kjærlighetsprinsipp – THE PRINCIPLE OF THE GO(O)D - og lærte folket at de som var ydmyke, beskjedne og svake, en dag i fremtiden skulle arve jorda.

Han kom ikke til verden for å blidgjøre en hevngjerrig Gud som krevde  blod - ja, et menneskeoffer på Korset som forsoning for våre synder. Hos evangelisten Johannes 9, 39-41 sier han hvorfor han kom:

Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde. Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: Vi er kanskje også blinde? Jesus svarte dem og sa: Hadde dere vært blinde, ville dere vært uten skyld. Men nå sier dere at dere er seende, derfor er og blir dere skyldige.

Han kom til verden for å frelse menneskene fra uvitenheten om godt og ondt, den egentlige årsaken til synden. De åndelige seende kalte han forstandige, de åndelige blinde kalte han de uforstandige.

Hos Lukas forteller han en lignelse: ”Kan vel en blind lede en blind? Vil da ikke begge falle i grøften? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært (om det som er godt og ondt, rett og galt), blir han som sin mester”( 1. Mosebok 3,5 og 3, 22). ”Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta flisen ut av ditt øye, du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye. Da vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye”(6,39-42).

Det greske ord som anvendes for å beskrive disse feilbygninger og livsstridige handlinger som følge av kunnskapsløsheten om godt og ondt, er ordet ”hamartia”. Hva det egentlig dreier seg om, fremgår av verbet ”hamartanein”, som ifølge den danske psykiater Vilhelm Gernhammer i alminnelighet betyr ”å ta feil”, men som kan forekomme med følgende betydninger: 1) å forfeile (underforstått: målet) – 2) ikke å nå eller oppnå (underforstått: på grunn av feilgrep) – 3) å handle galt, å begå noe dumt (underforstått: på grunn av manglende evne til rett vurdering). Den sammenheng hvor ordet forekommer, viser praktisk talt i hvert tilfelle at feiltagelsen begås fordi det mangler forståelse, fordi visse evner er mangelfullt utviklet, eller fordi mennesket er villedet. Ordet ”hamartia” må derfor oversettes ved ”feiltagelse”, ”villfarelse” eller ”målforfeiling”.

Han lærte sine disipler at det ikke var Gud - THE PRINCIPLE OF THE GO(O)D - som forbød mennesket å ”ta” til forstanden i Paradiset, det var det parlamentmakeren Djevelen – THE PRINCIPLE OF THE (D)EVIL - som gjorde, den despotiske DOMINUS, den  sverdsvingende krigsgud NIDKJÆR som er gitt makten å innsette øvrigheter på jorden. (Jfr. Paulus brev til romerne 13,1-5, stikk i strid med Bergprekenen hos Lukas 4, 5-7).

I fristelsesbretningen hos evangelisten Lukas (4, 5-8) leser vi at Djevelen forførte Jesus  med alle verdens riker, og sa: "Jeg gir deg makten over alt dette og lar deg få denne herlighet, for det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil. Hvis du faller ned og tilber meg, skal alt være  ditt". Men da Jesus selvfølgelig visste at Gud ikke er den som innsetter øvrigheter, men den sverdsvingende parlamentmakeren Dominus, svarte han: "Det står skrevet:

Herren din Gud skal du tilbe,
og bare han skal du tjene"
.

Når han vasker disiplenes føtter, tilkjennegir han hos Johannes at Gud ikke er det prinsipp som HERSKER, men det prinsipp som TJENER. Han spør: ”Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er Herren og Mesteren har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Det jeg har gjort mot dere, det skal også dere gjøre”(13, 12-15). ”Kongene er herrer over sitt folk”, sier han hos Lukas, ”og de som hersker over dem, kaller seg velgjørere. Men slik er det ikke blant dere”(22,25-26). Matteus: ”Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles trell. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene…”( 20, 25-28).

Hos evangelisten Matteus i kapitel 23 kommer Mesteren med kraftige verop over fariseerne og de skriftlærde, de blinde "dårer"(17), ”blinde veiledere som avsiler myggen og sluker kamelen” (24 ). Han sier: ”Hvor blinde dere er!” (19). ”Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer, da hadde dere ikke dømt de uskyldige”(12,7). Disse åndelige blinde veiledere forvekslet det Allonde prinsipp og det Allgode prinsipp. De så på det Allgode prinsipp som det Allonde prinsipp og det Allonde prinsipp som det Allgode prinsipp.

De lovkyndige anklagde han for å ha fjernet "Kunnskapens Nøkkel", nøkkelen til kunnskapen om godt og ondt, rett og galt, og sa at de stenge himmelriket på jorden for menneskene. Selv gikk de ikke inn for å skape den, og de som ønsket å gå inn for å skape den, tillot de ikke å skape.

Han anklagde jødene for ikke å kjenne sannheten om Gud: ”Dere kjenner ham ikke”, sier han for eksempel hos evangelisten Johannes, ”men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere”(8,55). ”Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far”(8,19). ”Ham kjenner dere ikke. Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra ham, og han har sendt meg”(7,28-29). ”Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far”(14,6-7). ”Var Gud deres Far, da hadde dere elsket meg”(8,42). ”Men når det er sannheten (om godt og ondt) jeg sier dere, hvorfor tror dere meg da ikke? Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud”(8,46-47).

Hva skjedde med Jesus opprinnelige lære? Har evangelistene som nedtegnet Jesus muntlige lære ca 70 år etter hans død, fått et korrekt bilde på hvem denne hedningenes talsmann i virkeligheten var? Når skal man begynne å innse at evangelistenes ord ikke er blitt inspirert av Den hellige ånd, men mistolket og fingert av de helliges hånd? Når skal man innse at det er disse som stenger himmelriket for menneskene og som Jesus hos Matteus anklagde for å dra land og strand rundt for å vinne en eneste tilhenger, og når de hadde klart det, gjorde de ham til en som fortjener helvete dobbelt så mye som dem selv? (23,13-15). Det er om disse han sier: ”Dere bygger gravsteder for profetene og utsmykker gravene for hellige menn, og sier: Hadde vi levde i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært med på å drepe profetene”(23,29-30)(jfr. øverstepresten Kaifas, Johannes 11,49-52).

Først myrdet man ”øyenåpneren” og sannhetsforkynneren som satte sitt liv inn på å avsløre det falske livssyn ved å opplyse menneskenes flertall om det bedrag deres sverdsvingende autoriteter utøvde overfor dem. Dernest religioniserte og sakramentaliserte man hans nestekjærlighetslære til bortimot det ugjenkjennelige og kalte denne forfalskningen for den eneste sanne kristendom. Dermed ble den nye virkelighetsorienteringen som Jesus kom med, satt fullstendig ut av spill. Hans lære lignet etter hvert mer på den ortodokse jødedoms syn på Gud. Dette til stor beroligelse for autoritetenes angst så de kunne føre Det gamle testamentes og urtidens hat og hevnskuespill videre. "Dette er visstnok historiens største bedrag", sier den danske psykiateren Vilhelm Gerhammer, "og det holdes stadig i hevd og ære den dag i dag under navnet ”kristendom”.

Kirkens religiøse og magisk-mystiske, sakramentale Jesus som ikke kom med fred, men med sverd, og som den verdslige og geistlige autoritet har kunnet ta til inntekt for sine voldshandlinger og utskeielser, er bygd på den fariseisk utdannede Paulus som selv aldri hadde kjent Jesus og hørt ham tale så meget som et ord. Kirkelæren, dens dogmatikk og kunstige, døde seremonier, er klare illustrasjoner på hva det menes med ordet ”hamartia”. Det er bare beklagelig at de kristne ikke formår å se at Jesu lære er en helt annen enn den Kirken og Paulus lærer.

Det kan vel ikke herske alvorlig tvil om at Jesus kom for å frelse menneskene fra kunnskapsløsheten om godt og ondt? Det sies jo i selve evangeliet! Hos evangelisten Lukas spør Jesus: ”Hva er tillatt... å gjøre godt eller å gjøre ondt…?”(6,9). ”Bort fra meg, dere som gjør urett!”(13,27). Markus: ”La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg”(14,6). Matteus: ”På fruktene skal dere kjenne dem”(7,16).”Hvorfor har dere slike onde tanker?”(9,4). Lukas: ”Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd”(6,45). Johannes: ”De som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.”(5,29). ”Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt”(7,17-18).  ”Hvorfor kaller du meg god? Bare èn er god – det er Gud”(18,19).

I stedet for å tro blindt på det den verdslige og geistlige autoritet forkynte som sannheten om godt og ondt, rett og galt, Gud og Djevelen osv., oppfordret han dem til å tenke og bedømme selv. Matteus: ”Hvorfor spør dere meg om det gode?” (19,17) og hos Lukas: ”Hvorfor gransker dere ikke ut fra dere selv hva som er rett”?(12,57). ”Let, så skal dere finne”(10,9), sier han, ”For den som… leter, han finner…”(10,10). ”Ingenting er skjult uten at det skal komme fram”, og ”ingenting er gjemt uten at det skal komme for dagen”(22).

Den oppriktig sannhetssøkende kristne sjel må - med fare for å miste sitt jordiske så vel som sitt evige himmelske liv - modig spørre seg: Enn om det i virkeligheten forholder seg omvendt med Syndefallet? Enn om det i virkeligheten var Djevelen, THE PRINCIPLE OF THE (D)EVIL, den nidkjære og uforstandige guden med horn og hale som hadde imot at menneskene ”tok” til forstanden i Paradiset?

Enn om Lysbringeren – i betydningen ”den som bringer lys” opplysning/ kunnskap - i virkeligheten var Jesus som sa til Eva: ”Dere skal visselig ikke dø! For sannelig, sannelig sier jeg deg, kvinne: Men den uforstandige Djevelen, den nidkjære sverdsvingende krigsgud Nidkjær som slår i hjel, manndreperen, vet at på den dag dere "mater" dere av prinsippene godt og ondt, vil deres åndelige øyner bli åpnet for sannheten om godt og ondt, og dere skal bli som deres forstandige Far i himmelen, Theos, den som ser, og kjenne sannheten om godt og ondt. Men dersom dere ikke "mater" dere av prinsippene godt og ondt, vil dere sannelig dø.

Dø den åndelige død.

***
Det tragiske i vår verden er at det ser ut til at flere og flere mennesker ikke kan skjelne mellom godt og vondt. Det vil ødelegge vår verden. Dette er en stor utfordring i forhold til den unge og oppvoksende generasjon.

Pastor Arnfinn Clemetsen

Tilbake til artikkelmenyen